|
-------------------------------------------------
6. mai
Fra: Trond A. Lind (barnebarn) av Trygve
Torpedert to ganger på ett døgn
Å bli torpedert to ganger i løpet av ett døgn, det var hva unge Trygve Johannessen fra Åkrehamn ble utsatt for under andre verdenskrig. Men han overlevde begge gangene.
Artikkel av Lyder Nes i Karmøybuen
Trygve Johannessen var født i 1923, og var sønn av Laura og Teodor (Tivdor) Johannessen i Åkrehamn. Faren var bestyrer for Åkrehamn Forbrukslag. Da Trygve var rundt 15 år gammel i 1938, drog han til sjøs ombord på en splitter ny tankbåt. Tankeren fikk fem ungdommer fra Åkrehamn og vestsiden, med som mannskap ombord. Navnet på tankbåten var «Salomis». Den dagen Trygve dro, leide faren drosjebil og kjørte ham og de andre til avtalt sted for ombordstigning. Tankeren låg ute i Karmsundet ved Kopervik.
Fraktet krigsmatriell
Båten hadde fått i oppdrag å frakte olje fra Midtøsten til Australia og Amerika. Her ombord jobbet Trygve et par år, og i mellomtiden hadde 2. verdenskrig startet i Europa. Rederiet «Nortraship» var etablert som rederi for alle norske båter utenfor norsk område og rederienes kontroll. Dette nye rederiet styrte blant annet med bemanningen på alle norske båter, og kunne flytte på folk fra den ene båten til den andre alt ettersom det var behov for det.
Da «Salomis» i oppdrag kom inn til New York ble Trygve omplassert. Han fikk plass på det store norske kvalkokeriet «Kosmos 2», som var på 25.400 tdw og som tilhørte Anders Jahres rederi i Sandefjord. Båten hadde norsk mannskap og var chartret av den engelske marinen Royal Navyfor å frakte krigsmateriell og annet fra USA til England via byene New York - Clyde, Southampton eller London.
Men det å frakte militært utstyr som skulle brukes mot tyskerne, gjorde at dette var en transport som ble ytterst risikabel for den som deltok i den. Tysk etterretning, overflatekrigskip, fly og undervannsbåter holdt et særdeles våkent øye med det som foregikk og hadde i oppdrag å stoppe og eliminere den slags.
Konvoiene
Etter at Norge hadde blitt okkupert av tyskerne 7. april 1940, var landet vårt blitt med på Englands, og de alliertes side i krigen mot Tyskland. Her deltok vi med mange handelsskip satt inn i konvoier og ellers. Hver konvoi kunne bestå av mange skip som hadde tatt inn last fra eksempel USA, og som gikk i samlet tropp mot sitt bestemmelsessted.
Var bestemmelsesstedet Murmansk eller Arkhangelsk i Nord-Russland, så gikk konvoien først innom Island og ble vurdert på nytt, før den ble sendt videre. Konvoien hadde beskyttelse av militært utrustede marineskip og eskortefartøyer og noen av disse var også norske og hadde norsk mannskap. Selve transportskipene som gikk i denne farten var ikke militært utrustet, men hadde ofte en eller to kanoner ombord og kanskje en mitraljøse også, til et slags utenomforsvar eller selvforsvar.
Angrep ved Newfoundland
Unge Trygve Johannessen fra Åkrehamn var nå 19 år gammel og ble «gunner» ombord - dvs. at han var en av dem som skulle forsvare båten om det trengtes, og hadde ansvar for en av kanonene. Med i konvoien var det også noen kombinerte redningsfartøyer, som blant annet hadde som oppgave å plukke opp folk som hadde falt i sjøen eller opp fra livbåter, om konvoien ble angrepet og båter ble torpedert. Uansett hva som skjedde skulle selve konvoien bare fortsette videre og ikke stoppe opp.
Ut fra New York startet en konvoi ca. 25. oktober 1942. Konvoien var på hele 45 skip. Deriblant var også kvalkokeriet «Kosmos», som på denne turen hadde 150 personer ombord - hvorav 20 var norske førstestyrmenn som skulle utdanne seg til våpenoffiserer ved skytterskoler i Dumbarton. 50 var greske passasjerer. I tillegg kom skipets eget mannskap.
Målet for turen var å nå Clyde i Storbritannia. Kursen var beregnet å skulle gå nordover fra New York, lengst mulig borte fra tyske fly og ubåter. De ville komme inn mot Storbritannia fra nordre kant. Men tysk etterretning hadde fått vite om konvoien og hadde gitt sine beskjeder, og hele åtte ubåter lå og ventet på dem utenfor den store øya Newfoundland, nord på den amerikanske østkysten. Her gikk de til angrep.
Ble igjen ombord
«Kosmos » ble valgt ut og truffet av først en torpedo midtskips. Den fryktelige eksplosjonen stoppet maskinen og startet en voldsom brann ombord på skipet. Det oppstod panikk og de greske passasjerene sprang til livbåtene og forsøkte selv å låre dem for å berge seg men mannskapet og offiserene ombord fikk hindret det.
Etter en ti minutters tid ble livbåtene likevel firt i havet, og passasjerer og noen av mannskapet fikk så forlate skipet og ble tatt opp av et engelsk handelsskip ved navn s/s «Barrwhin» og et par eskortefartøyer. 50 av mannskapet, deriblant Trygve, ble imidlertid igjen ombord for å forsøke å stoppe brannen å få maskinen i gang igjen, noe de så klarte. Og de begynte å gå mot konvoien som nå var foran dem.
Begynte å synke
Men da ble «Kosmos 2» rystet av enda en voldsom torpedo som traff maskinrommet denne gang og skipet begynte hurtig og synke. Gjenværende motorlivbåt var blitt knust og resten av mannskapet hadde ikke annet å gjøre enn å løpe til flåtene eller hoppe over bord, mens ubåten åpnet ild mot hvalkokeriet.
Vinden var sterk og sjøen grov og Trygve fikk ikke tak i noen flåte, men fant noe flytende drivgods som han holdt fast i. Hvor lenge, vet en ikke men han ble funnet i live og berget ombord i det samme handelsskipet som hadde berget flere av de andre. Alle på hvalkokeriet «Kosmos 2» skal ha blitt reddet om under dramatiske omstendigheter. Men også en tredje torpedo ble sendt mot hvalkokeriet og den ble delt i to og forsvant i havet.
Skudenesbu på Montbretia
Om de reddede ombord på s/s «Barrwhin» trodde at de nå var berget for godt, men de trodde feil. For bare noen timer senere ble også dette engelske handelsskipet truffet av to torpedoer.
Trygve ble heller ikke denne gangen drept, men ble kastet i havet på nytt igjen blant levende og døde. Han fikk tak i noe vrakgods denne gangen også, en madrass eller lignende, og kom seg muligens derfra og opp på en liten flåte. Hvor lang tid det gikk vet en ikke, men da er det at det norske eskorteskipet, korvetten «Montbretia» med skudenesbuen, kapteinløytnant Halvor Søyland, dukket opp og kom dem til unnsetning.
Trygve ble igjen reddet fra havet og døden, mens 33 mennesker ble drept eller druknet, og de fleste av dem var norske. «Montbretia» satte dem i land og fortsatte deretter sine oppdrag som beskytter for konvoiene. Dette gjorde de fullt og helt til de bare en måned etter, selv ble torpedert. Kapteinløytnant Halvor Søyland var blant de omkomne.
Men Trygve Johannessen overlevde torpederingene og krigen. Han kom hjem, og han seilte flere år etterpå på båter i nordsjøfart. I hele fjorten år var han overstyrmann ombord i trelastebåten «Vardal» av Haugesund. Med denne, fullastet med trematerialer på vei til Liverpool i England, kom de i 1955-56 ut for en storm som varte i 7-8 døgn og de holdt på å gå ned i Nordsjøen. Men blant annet mye godt sjømannskap og utholdenhet ombord gjorde at de klarte seg.
(Her er siden min om Kosmos II, og her er Montbretia. Jeg tror Vardal er identisk med Pollux).
-------------------------------------------------
26. apr.
Fra: Fern Sunde Sletten
datter av krigsseilere
Mine foreldre, Gerner Sunde og Fern Sunde, var begge krigsseilere, og jeg har alltid beundret den innsatsen de og alle andre krigsseilere gjorde. Min far døde tidlig, og min mor ble alene med to små barn. Hun ville aldri snakke mye om krigsårene. Jeg er glad for at det ble skrevet en bok om dem, "Lykkelige Mosdale". Det er flott å lese de fantastiske nettsidene dine.
Det hadde vært spennende å få kontakt med Ulf T Ulriksen, nevø av Josephine Ryan Fredriksen. Jo var som min mor en av verdens første kvinnelige telegrafister, de var begge fra Canada, og begge ble gift med en kaptein under krigen (hvis jeg har forstått det rett...) Er det mulig å få epostadressen hans? Han har skrevet i gjesteboka di den 2. januar 2006.
Vennlig hilsen Fern
(Se siden min om Mosdale)
-------------------------------------------------
8. apr.
Fra: Jann-Per Aspevik
Tjenstgjøringsbetyg
Hei.
Jeg har seilt på Grængesbåter. Første gang på MS Vitåfors fra 29.08.1959 til 10.04.1960.
Jeg har desverre mistet bekreftelsen på det. Jeg trenger det i forbindelse med søknad om trygd. Er det noen som kan hjelpe meg og finne ut om det er mulig å få tak i en kopi (bevis)? Det må vel finnes en plass.
(Jeg har foreslått Riksarkivet, hvis båten var norsk)
-------------------------------------------------
8. apr.
Fra: Erling Minotti Krange
M/B Mars
Angående M/B Mars, som rømte fa Norge til Shetland, vil jeg gjerne komme med tilleggsopplysninger. Mars ble ikke senket av tyskerne ved Fedje, slik som det står beskrevet. Etter at den kom til Shetland ble Mars innlemmet i den norske avdelingen i Peterhead i Scotland (1941/42).
Den 6. april 1942 forlot den Peterhead med to norske agenter ombord (radio-telegrafister opplært i UK). Disse agentene ble satt i land på Agnefest innerst i Rossfjorden (i nærheten av Lyngdal) den 9. april 1942. Mars skulle returnere til Peterhead, men etter dette forsvinner alle spor etter skuta. Vi er et par stykker som akkurat i disse dager forsøker å løse denne gåten, og vi har noen vage spor å gå etter. Ønsker du mer detaljer omkring disse hendelsene, må du gjerne ta kontakt. Jeg har i noen år nå holdt på med en bok om operasjonene ut fra Peterheadbasen, som ble ledet av MI6 (SIS) i samarbeid med Sjøforsvarets Overkommando i London.
Med vennlig hilsen
Erling Minotti Krange
(Her er M/B Mars)
-------------------------------------------------
8. apr.
Fra: Arne O. Hagtvedt
Nordsjøtrafikken
Hei!
Dette er en kjempeflott side! Holder på med et prosjekt om Nordsjøtrafikken mellom Skottland og Norge 1940-43 (med skøyter). Skriver historien om min fars onkel Olav Hagtvedt, som ble borte på norskekysten med kutteren MARS 9. april 1942. Han var bl a mannskap på DS Marianne og DS Askeladden høsten 1941 - januar 1942, men jeg finner ham ikke i listene dine. Kan det skyldes at han var skytter (utdannet i Dumbarton sommeren 1941)?
Hvordan kan jeg enklest finne bilder av de båtene han var på?
Er det forresten noen som vet hvor man kan finne bilder og data om skøytene som Marinen brukte i Nordsjøtrafikken?
Mvh
A Hagtvedt
-------------------------------------------------
8. apr.
Fra: Arne Vadseth
M/B Bøvåg M-146-G
Hei Siri,
Jeg hadde et innlegg den 30.11.07 i din gjestebok. Takk for det arbeidet du gjør med denne hjemmesiden, den er flott!
Jeg må komme med en rettelse: Jeg har sett på maleriet jeg har på veggen hjemme der står det nummer M-146-G på bauen på BØVÅG. Jeg tror at det er en feil i din opplysning på "Shetlandsfarere"-siden din. Hvis det står M- 164 - G der, så er det feil. Jeg har et bilde av båten og noen tilleggsopplysninger. For å sende dem må jeg ha en e-post adresse til deg slik at jeg kan laste opp bildet som vedlegg. Har du en slik adresse?
Hilsen Arne Vadseth
(M/B Bøvåg står omtalt her).
-------------------------------------------------
4. apr.
Fra: Svend Kjær Hansen
D/S Kos IV - 248 gt NS
Jeg har søgt oplysninger om ovennævnte skib som nu hedder "Fru Petrell - Oslo" Jeg fandt hvad jeg søgte her på siden og må desværre melde at hun blev løftet ud af sit rette element for sidste gang i dag d. 04-04-2008 kl. 11:56 i Grenå havn. Det var et flot og velholdt skib der var nittet sammen, derfor blev jeg interesseret i dets historie.
Mvh. Svend Kjær Hansen
(Her er siden om Kos-båtene).
-------------------------------------------------
3. apr.
Fra: Westlie, Nils-Karl
Hvalbåter fra Larvik
Tusen takk for det arbeidet som er gjort! Er helt målløs!
Min svigerfar var sekretær på et av hvalkokeriene til Melsom & Melsom i Larvik! Har noen bilder fra den tiden han seilte! Blant disse bildene fant jeg ett av en raider som jeg senere fant ut må være tyske Pinguin! Og det stemmer nok for jeg har også bilder av hvalbåten Globe VIII som klarte å stikke fra Pinguin i ly av mørket! Alt lå på disse sidene + en masse andre opplysninger som kommer historien til gode!
Mange tusen takk for et iherdig arbeide!
Mange hilsner fra
Nils-Karl Westlie
(Se Norwegian Victims of Pinguin).
-------------------------------------------------
1. apr.
Fra: Hans Edv. Bentsen
Mannskapslister
Hei!
Spørsmål 1:
Jeg har to onkler som seilte ute under krigen. Finnes det navnelister over krigsseilerne og de skip som de seilte på og hvilken fart de seilte i?
Spørsmål 2:
Hvor finner jeg lister over Murmanskkonvoiene?
Mitt svar:
Jeg har mannskapslister for stort sett alle norske skip som ble senket - du kunne forsøke et søk gjennom søkesiden min http://www.warsailors.com/search.html Prøv forskjellige stavemåter, det hender ofte at navnene er stavet feil I dokumentene. Jeg anbefaler også at du bruker bare ett navn, for eksempel etternavn. Eller, hvis du vet hvilke skip de seilte med, kan du gå direkte til dem gjennom den alfabetiske listen, eller "Master Ship Index".
Jeg har noen av Murmansk-konvoiene på denne siden, men har inkludert bare dem som hadde norske skip http://www.warsailors.com/convoys/arctic.html
Ellers kan du se på dette nettstedet, som har alle Murmansk-konvoiene, men vær oppmerksom på at det er endel feil http://www.convoyweb.org.uk/index.html
Se også denne delen av samme nettsted http://www.convoyweb.org.uk/hague/
Riksarkivet har navn på de skip krigsseilere seilte på, med datoer for av- og på-mønstring.
-------------------------------------------------
22. mars
Fra: Elisabeth Lønnå
Kvinner som seilte under krigen
Jeg er historiker og forfatter og holder på med en bok om maritime kvinner (kvinner til sjøs og sjømannskoner, hovedvekt på kvinner til sjøs). Boken er et oppdrag fra Oslo Sjømannsforening. Jeg er svært interessert i alle opplysninger om kvinner som seilte ute under krigen. Navn, type jobb, skip, alder, hvordan det gikk med dem under krigen og etterpå, eventuelle muligheter for bilder. Også små opplysninger vil hjelpe. I tillegg er jeg opptatt av bigamiloven, og hvis noen har eksempler på dem som benyttet seg av denne eller som ble rammet av den, er jeg takknemlig for å høre om det.
Jeg er også interessert i opplysninger om kvinner som var på skip i hjemmeflåten.
Med hilsen Elisabeth Lønnå, Fredrikstad
Hvis noen vil hjelpe Elisabeth, kan jeg skaffe adressen hennes. Min kontaktadresse står nederst på denne siden.
-------------------------------------------------
9. mars
"SNELAND I"
Hei Siri!
Bildet som er lagt inn på siden for overnevnte båt, er ikke den "SNELAND I" du beskriver, men derimot Liberty-båten som du har med i fotnoten. Siden "SNELAND I" var den siste norske båt som ble torpedert, burde bildet være riktig. Håper et riktig bilde snart dukker opp.
Mvh
Tormod
Bildet, som viste etterkrigstidens Sneland I (altså ex Raymond V. Ingersoll) er fjernet fra siden min om Sneland I. Hvis noen finner andre bilder som viser feil skip, setter jeg pris på å få beskjed.
-------------------------------------------------
9. mars.
Fra: Claus Mansfeldt Jørgensen
U-boat
Der er kommme en hel ny serie børger omkring U-Boat også en der lister hvem der sank hvem. SS Miranda blive sunke af U-22 Jenisch og ikke U-57 som du skriver, der er flere fejl i Rohwer bog.
Mvh.
Claus
PS: tak for en spænde side.
Dette er blitt bekreftet av J. Rohwer, som tilføyer at det han tidligere hadde om Tekla og Foxen i boken sin er også feil. Tekla ble antagelig senket av U-55, Foxen av U-57. Her er for øvrig det jeg har om Miranda.
-------------------------------------------------
6. mars
Fra: Britt Engebråten
Hvalfangstbåt 2.verdenskrig
Min manns bestefar Arnt Johansen (Enga) var stuert ombord på hvalfangstskip under 2. verdenskrig. Det fortelles at båter han var på ble torpedert o.l. tre ganger. En gang var i den engelske kanal. Da ble han sendt til Glascow og lå på sykehus der i 1 år. Skulle gjerne ha visst hva som var navnet på de båtene han var med. Er det mulig å finne ut av det?
Riksarkivet skulle kunne hjelpe. Jeg har ellers en stuert ved det navnet i mannskapslisten for Frode.
-------------------------------------------------
2. mars
Fra: Bjørg Tori Narvesen
Død i Tunis?
Min fars halvbror Torbjørn Narvesen ble oppgitt død i Tunis, hvor riktig dette er vet jeg ikke, vet han var gift men tror ingen barn. Skulle gjerne visst mer.
Han var sailor så vidt jeg vet.
Hvor kan jeg søke???
Jeg regner med Riksarkivet har noe.
-------------------------------------------------
29. febr.
Fra: Arne Ivar Solbak
M/S Oregon Express- Crew List
Hei Siri,
Min onkel Ole Thorvik, var matros ombord M/S Oregon Express da den ble senket. I mannskapslisten er han oppført som Ole Thorevik. Onkel Ole skrev senere en bok, "Møringer i fangst og strid" hvor han forteller at han ble tatt ombord det danske skipet "Kingmann" og senere landsatt i Halifax.
Foruten min far, Ivar K. Solbak, var 4 av mine onkler krigsseilere, men først nu forstår jeg hva de måtte gjennom gå og det er takket være din web site, så fortsett det gode arbeidet.
Med hilsen Arne I. Solbak
Her er Oregon Express
-------------------------------------------------
25. febr.
Fra: Bjørn Olaf Revå
M/T Beth
Det var virkelig morsomt å se bilde av Beth som jeg har prøvd å finne bilder av overalt.
Seilte på Beth som byssegutt, etter at Beth gikk ut av opplag i Vrengen. Det var vel sommeren 1960. Så det var en Narten som hadde skrevet i gjesteboken. Om jeg ikke husker feil var det en stor kraftig kar som hadde kona si med. Kokken jeg seilte i sammen med hadde jeg en del kontakt med, på hans eldre dager. Som sagt virkelig morsomt å finne bilde av Beth.
Beth står omtalt på siden med skip som min far seilte med.
-------------------------------------------------
22. febr.
Fra: Hermund Kleppa
Sneland 1
Hei!
Eg har fått tak i eit foto av Sneland 1. Hvis det er av interesse, kan eg senda det - eve. korleis gjer eg det?
Vennleg helsing
Hermund Kleppa
(Her er Sneland I).
-------------------------------------------------
15. febr.
Fra: Odd rune Wold
D/T Malmanger
Hei Og tusen takk for ei fantastisk side. Jeg vil bare sende en liten hilsen til deg Siri Holm Lawson. En takk for arbeidet du har gjort. Jeg vil også få fortelle deg at din far og min har vært på iallefall to båter om ikke sammen så i forskjellige perioder. Dette gjelder Bl annet Bomi Hills og Nyhorn. Min pappa lever fortsatt og er oppegående i en alder av 87 år. Både han og jeg lever i Trondheim ikke langt fra dine aner. Pappa seilte i Northraship i hele seks år fra 1940 til 1946. Han er den i Trondheim med lengst fartstid av gutta som fortsatt er i live. Jeg kan om jeg får lov sende deg litt mer detaljert historie ved en seinere anledning. Jeg har et spørmål til. Kan du sette meg i kontakt med adressen til Hans Erik Løkammer som skriver om sin far på side 6 i gjesteboken den 10 nov 2007 om D/T Malmanger hvor min pappa også var med i livbåten etter torpederingen. Pappa er Sigvald Wold (Med w ikke v). På forhånd takk.
Hilsen Odd Rune Wold Myrstadveien 2 7080 Heimdal Trondheim Norway
Adresse er oversendt. Her er H. E. Løkhammers beskjed, her er min fars skip, og her er siden min om Malmanger.
-------------------------------------------------
14. febr.
Fra: Tore A Humlevik
Ringhorn
Min far Torger N Humlevik var fører av DS Ringhorn i begynnelsen av krigen. På vei over Atlanteren ble de angrepet av U båt utenfor Irland. De ble ikke torpendert, men beskutt, og måtte gå i båtene. Ubåten forsvant og mannskapet returnerte til Ringhorn, fikk opp stimen og returnerte til havn. En person AP Brandal ble lettere skadet. Skipet ble reparet og gikk ut med nytt mannskap, og ble senket av Ubåt i omtrent det samme område. Jeg har loggboka til kapteinen for overnevnte heldelse.
mvh
Tore A Humlevik
Her er siden min om Ringhorn
-------------------------------------------------
13. febr.
Fra: Hans O.Strand
Mannskap på Glittre og familie
Hei Siri !
Det er en interessant Gjestebok du har.
I fjor hadde jeg kontakt med deg og fikk opplysninger fra deg som satte meg i stand til å formidle kontakt. Fra deg fikk jeg adresse som gjorde meg i stand til å søke kontakt med barnebarn til Hansen som omkom ved torpederingen av MS Glittre. Via Dan Vegar Hansen fikk jeg adressen til hans far som er bosatt i Larvik.
Jeg skrev til faren, og før jul besøkte jeg ham i Larvik. Han var enebarn og kunne fortelle hvordan det var da sjøfolk kom hjem etter krigen. Alle spente på brygga. Hvem kom. Stor glede hos mange -- og stor skuffelse der det var presten som kom med vonde nyheter. Jeg hadde en lang prat med ham og kona. Jeg fikk innblikk i hvordan han hadde det da, og i årene etter. Jeg tror også det var godt for ham på en måte å få snakke med noen som hadde en viss nærhet til saken ved at jeg hadde en fetter som var med Glittre på den siste turen. Adresser er blitt utvekslet, men jeg vet ikke om noen av partene har prøvd å kontakte hverandre senere.
vennlig hilsen
Hans O.Strand
Her er det jeg har om Glittre. Hans la tidligere igjen en annen beskjed, som kan leses her.
-------------------------------------------------
3. febr.
Fra: Inger Johanne Helvik
Min far
Jeg har hatt stor interesse av å søke meg fram til "California Ekspress" hvor min far, Dagfinn Helvik, tjenestegjorde som kokk fra skipet ble rekvirert i 1940 til høsten 1945.
Min far og mor ble forlovet i 1939 og min far skulle ta en tur med "California Ekspress" for å tjene nok til at de kunne gifte seg. Slik gikk det ikke. Min mor hørte ingenting fra min far i alle disse årene før hun mottok et telegram julen 1945 hvor det stod: Very mixmax. Hun hadde jo hørt om sjøfolk som mistet sin sunne fornuft under de rådende forhold, men telegrammet hadde på sin vandring endret innhold. Egentlig skulle det være Marry Christmas.
Etter trofast venting og med håp om at min far var i live, ble det bryllup 6 juli 1946; 5 år sener enn planlagt.
Min far fortsatte å seile med Sigurd Herloffsons rederi til han ble pensjonist i 1970.
Senskader etter krigen dukket først opp ca 10 år etter freden og han slet fælt med marerittt og angst.
Han fortalte svært lite fra sine opplevelser fra 6 års redsler om torpedering.
Vennlig hilsen
Inger Johanne Helvik
California Express står omtalt på denne siden.
-------------------------------------------------
2. febr.
Fra: Phillip Kaspersen
Formidling av kontakt?
Hei!
Fantastisk nettsted! Jeg har nettopp for alvor begynt å skape et bilde av min fars liv, og i fant ei liste han hadde skrevet med navnet på de skipene han hadde seilte på under krigen. Han hadde heldigvis skrevet ned dato for på- og avmønstring. De første søkene etter informasjon om skipene var nytteløse, men så kom jeg over denne siden, og her hadde samtlige av disse norske skipene egne sider, med alt jeg kunne ønske meg av informasjon. (Det eneste skipet jeg ikke fant annen informasjon om enn et par notiser i forumet, var det svenske "Nuolja".)
Et av skipene han seilte på, var "Stirlingville". På din side for dette skipet står det en link til en krigsseilers historie, Fredrick W. Turner. Da jeg leste hans historie fant jeg ut at han seilte flere turer sammen med min far på dette skipet i 1945. Det hadde derfor vært veldig interessant å komme i kontakt med Turner, hvis det kunne la seg gjøre. Jeg har lagt inn en forespørsel i forumet (Find old shipmates), men jeg tenkte jeg kunne spørre deg om du hadde en e-post adresse jeg kunne prøve på?
Igjen, takk for et rikt og informativt nettsted. Her kommer jeg nok til å bruke noen timer, ja!
mvh,
Phillip Kaspersen
PS! Du nevner at du kommer fra Hetland-familien i Sandnes. Jeg jobber sammen med to kolleger fra Hetland-familien i Egersund, Rogaland.
Her er siden min om Stirlingville - adresse er oversendt.
-------------------------------------------------
2. febr.
Fra: Cathrine
Hilsen fra Stavanger
Hei Siri
Fant siden din når jeg googlet "norsk i tulsa" :)
Hyggelig side, jeg kommer fra Haugesund men har bodd i Stavanger de siste 7 årene. Er i Tulsa 3 måneder nå på kurs med jobben og var faktisk i Bartelsville forrige uke for å besøke Price Tower av Frank Loyd Wright og ConocoPhillips museum, veldig fin by.
Tenkte bare å sende en hilsen :)
-------------------------------------------------
31. jan.
Fra: Arthur Pilskog
MS Salta i Dakar
Hei. Litt tungt å lese så liten skrift, men det er jo en masse interessante opplysninger. Jeg hadde min far på MS Salta. I følge ham var de, som du/dere har skrevet, på vei fra Buenos Aires. De var i Buenos Aires den 9. april. De lastet for Norge. De gjennomførte den for de fikk etter hvert beskjed om at tyskerne snart ville være ute av landet. Og de satte kursen for hjemlandet. De fikk ordre om å ta kurs mot Freetown for å gå inn i konvoy der. Men på veien fikk de trøbbel med maskinen. De fikk ordre om å gå inn til Dakar for å reparere. De gjorde det, men nye problemer gjorde at de måtte ligge lenger. Tyskland erobret Frankrike og 22. juni gikk ordren om internering av alle allierte skip. Min far Alfred H. Pilskog var 11,5 mnd internert. Prøvde å flykte over land, men ble svindlet. De rømte med livbåten 17. mai 41.
Det er gitt ut et hefte som heter: Godøya
Øya og folket i krigs- og okkupasjonstida 1940 - 1945 ved Magne Godøy
Utgitt av: Godøytunmuseet fra 1995.
Godøy, Norge
Der er det flere vitnesbyrd om sjømenn som var ute under krigen.
På norsk.
Her er det jeg har om Salta.
-------------------------------------------------
29. jan.
Fra: Hanne Grethe Kvamsø
M/T Nyholt
Hei
Min ektemanns bestefar Harry Achre var mekaniker på M/T Nyholt. For mangen år siden så hadde han en bok som het "En havn på Østkysten" Denne boken lånte han bort uten å huske til hvem. Boken omhandler b.la når M/T Nyholt ble torpedert. Jeg ønsker virkelig å finne denne boken å gi den til min svigerfar i gave. Får beskjed fra bokforhandlere at den ikke finnes i opplag lenger. Er det noen her som kan hjelpe meg med å få tak i den. Den trenger ikke å være ny.
Hilsen Hanne Grethe
En rask Google-søk fant flere eksemplarer til salgs hos hos div. antikvariske bokhandlere. (Her er forøvrig siden min om Nyholt).
-------------------------------------------------
19. jan.
Fra: Aksel Johan Skogen
Hei!
Mitt navn Aksel Johan Skogen, sønn av Odd Skogen som var krigseiler. Han fortalte svært lite om krigen når han var i live. I ettertid har jeg prøvd og finne ut mest muligt om min fars opplevelser under krigen, har funnet ut en god del, vet at han var med på invasjonen på Sicilia, men klarer ikke og finne ut hvilken båt han var på, håper dere kan gi meg noen tips hvordan jeg finner ut av dette. På forhånd takk og samtidig ent takk for meget gode sider og opplysniner.
mvh Aksel
-------------------------------------------------
11. jan
Fra: Arne R. Bjørnstad
Min fars båt
Hei. Først vil jeg takke deg for det fantastiske arbeidet du har gjort for krigsseilernes sak. Selv er jeg sønn av en krigsseiler, og i likhet deg visste jeg ikke i oppveksten mye om hva min far hadde opplevet under krigen. Men jeg visste jo at han hadde hatt det tøfft, og han fikk invilget full krigspensjon i slutten av 60-årene.
Min far døde i 1998, og det er først de siste årene jeg har lest det meste av litteratur om krigsseilere. Min far skrev selv en bok om livet ombord på Pan Scandia under krigen. Den heter: "Det ringer for siste gang". Han mønstret på Pan Scandia (Leif Høegs rederi) i 1938 og var ombord til høsten 1945.
Men det jeg hadde lyst til å fortelle var at han var skipper på Olav Ringdal jr. Jeg var selv med en gang da jeg var ca 5 år. Det var etter at båten var restaurert etter eksplosjonen. Vet ikke om din far var ombord samtidig med min far.
Min far, Arne Bjørnstad, var i Olav Ringdals rederi til ca 1960.
Med vennlig hilsen
Arne R. Bjørnstad
Her er det jeg foreløbig har om Pan Scandia (flere konvoireiser vil bli føid til).
-------------------------------------------------
6. jan.
Fra: Marit Haddeland
Bøker
Hei.
Mit navn er Marit Haddeland.
Jeg hadde en onkel som seilte i hadelsflåten under 2.verdenskrig. Båten han var på blev torpeder,de var i livbåter i lang tid. Min onkel og flere overlevde ikke og ligger gravlakt på Malta. Dette er det skrevet bok om. Boken heter Kaptein Andersen og hans menn. Jeg har prøvd lenge å få tak i boken men har misslykket.Så jeg lurer på om dere kunne jelpe meg.
MVH
Marit
(Selv fikk jeg tak i denne boken via Internettet)
-------------------------------------------------
5. jan.
Fra: Aasemor Strømberg Bergsmoen
Godt nyttår!
Hei.
Godt nyttår.
Her på Bergsmoen nyter vi vårt otium, jeg ble pensjonist (AFP) da skolen startet i høst og Olav blir afp-pensjonist 20.jan.08.
Vi har bygd oss hytte i Handøl i Åre kommune og vil benytte denne mye. Her er det fint for skiaktiviteter på vinters tid og sykkel- og fotturer om sommeren.
Regner med at det blir en og annen sydentur også. Per Arnfinn og Eva bor jo på Teneriffe i vinterhalvåret så de vil vi besøke.
Ellers er det bare bra med oss.
Vi håper du har bra og ønsker det et godt nytt år.
Beste hilsen
Aasemor og Olav
-------------------------------------------------
2. jan.
Fra: Arve Wiborg
Bilde av m/t Britamsea
Hei
Jeg har over mange år vært innom dine kjempefine sider. All ære for det arbeid du har nedlagt.
Jeg har vært skipsmegler med eget firma Wiborg Shipping AS i Oslo fra 1966 til 2004. Min spesialitet som megler var å kontrahere nye tankskip for en rekke redere blant annet Gotaas-Larsen Inc og Odfjell. Etter at jeg som 65 åring bestemte meg å pensjonere meg i 2004, tok jeg arbeide som politisk rådgiver på Stortinget for FrP og Carl I. Hagen. Litt av en overgang, men jeg lengter av og til tilbake til shippingnæringen. Da er det hyggelig å gå inn på din side å lese historien om redere og sjøfolk - de som ble sviktet av AP regjeringene etter krigen. En stor skam.
Hvorfor jeg kontakter deg er følgende: På mitt kontor hadde jeg en skipsmodell av m/t Britamsea. Hvis du har interesse av et bilde, kan jeg maile deg dette. Vennligst send meg din mail adresse hvis du ønsker det.
Lykke til videre med dine sider - like hyggelig hver gang å gå inn å studere vår shippinghistorie.
Vennlig hilsen
Arve Wiborg, Asker
|
